Det var meldt død og fordervelse, men ble ganske vakkert. Et fantastisk lysspill når lavtrykkene feier forbi.
Værmelderne går amok straks det heter oktober eller november. De siste dagene har nyhetene vært preget av alvorstunge meteorologer - både i miniskjært og i for trange instituttdresser som varsler fandenskap og storm i kastene.
Men jeg er i ferd med å få svekket tilliten til dem. Stormen kommer jo ikke. I hvert fall ikke en SKIKKELIG storm.
For oss som bor på kysten er et kulingvarsel like normalt som at trafikkradioen melder tett trafikk på Drammensveien.. Da værmelderne nå meldte årets første storstorm var forventningene store. De viste arkivbilder fra tideligere katastrofer både til lands og til vanns. Da trodde jeg det var alvor.
Nye fortøyninger ble lagt ut. Flytebryggen påsveiset nye fester og rustne sjakler og kjettinger skiftet. Ingen skulle lure meg. Og dersom det skulle dukke opp en dresskledd forsikringsagent for å sjekke vilkårene i mine poliser - så skulle han jammen få se.
Jag la på ekstra spring og fendret tett i tett. Akkurat nå har jeg tre båter i sjøen, En NB 750, en White Shark 210 og en Askeladd robåt med en 10 hester på.
Det er så mye tauverk og så mange fortøyninger at en liten fisketur blir til en hel havneoperasjon.
Og her sitter jeg. Og håper på storm og orkan i hvert fall i noen kast. Men det ble jo bare storm på værmeldingen og hos bekymrede nyhetsopplesere med blodhundansikt.
Jeg bor 50 meter fra storhavet. Og har fotoapparatet klart. Tenkte jeg skulle ta noen tøffe bilder av sjørokk og store bølger. For skikkelig å advare leserne på Nettavisen om havets farer og nødvendigheten av å følge båtvettregelen om alltid å fortøye med tanke på storm.
Kjære Eli Kari og hr Gislefoss - ikke meld eller lov mer enn dere kan holde!
