mars 2007
ma ti on to fr
25 26 27 1 2 3 4
5
6
7 8 9 10 11
12 13
14
15 16 17 18
19 20 21
22
23 24 25
26 27 28 29 30 31 1
2 3 4 5 6 7 8

Se den flyter!

22.mar.2007 @ 17:11
   sj?satt 1

Det er vår i luften. Første båtpuss er ferdig. Har fire båtjobber til før sommeren setter inn. Heldigvis er tre av dem småbåter. Flåten består for tiden av en White Shark på 21 fot, en NB 750, en Askeladd, to Oselvere, en Sunnfjordsbåt, en Pioner og to restaureringsobjekter. Nok å gjøre i år også, med andre ord. Ingenting er som en nylig bunnsmurt og sjøsatt båt. Det kjennes godt helt inn i sjelen.

sj?satt 4


 Den første rengjøringen og bunnsmøringen var grei. Rent skadeoppgjør etter "Server" forliset og oljesøl. Takk til Gard forsikring for greit oppgjør og til Solheim Diesel i Florø for glimrende jobb. Nå er jeg klar for tauspleising og utskiftning av alle fortøyninger og nesten alle fendere. Våren slo plutselig til. Da jeg dro for å hente båten på slipp, var det 2 grader og sludd. Da jeg dro utover igjen fra Florø, forbi Stabben fyr og gjennom Skorpefjorden slo været om.  Solskinn, blikkstille og 10 varmegrader. Krokusen blomstrer, påskeliljene står i knopp.  Sjøen er blå - blank og fristende.   


Førerprøve ingen trussel

06.mar.2007 @ 10:28
 i farta.
Fart er gøy - men minst like farlig på sjøen som på veien. Håper vi kan heise
flagget denne sommeren og konstatere at ulykkestallene går radikalt ned.



Sesongen nærmer seg. I år har jeg håp om en radikal kvalitetshevning på det norske båtfolk.

Sikkerhet og godt sjømannskap er tema på alle båtmesser. Båtmessene arbeider med opplevelse,
kunnskap og glede som trekkplaster - og ikke bare med hestekrefter og fart. Det arrangeres båtførerkurs og lanseres opplæringspakker. Båtbransjen vil sine kunder vel. Kjøper du større båt får du opplæring på kjøpet.
 
Elias satsningen motiverer barn og unge til et kvalitetsliv på sjøen.

Kongelig Norsk Båt Forbund jobber intenst med informasjon.
Norboat går i spissen for en rekke tiltak når titusener samles på Sjøen for alle,
Bokhandlere og forlag er utsolgt for lærebøker og det er blitt god orden på databaserte eksamenssystemer fra Norsk Test. Folk med gamle og bortkomne eksamensbevis får nye i kredittkortformat. Det arbeides i direktorat og organisasjoner og utvalg intenst med den obligatoriske prøve som helt sikkert vil komme.
 
Obligatorisk prøve var for et par år siden en trussel. Nå innser de fleste at det er riktig og nødvendig.
 
 
 

En tysker på paddehavet

21.feb.2007 @ 19:47

Sjefen på minesveiperen "Grömitz? har min fulle sympati. Fartøyet hans står på Leieskjæret ved Askrova sør for Florø. Han er en av de mange hundre - ja kanskje mange tusen - som opp gjennom historien har gått på et skjær utenfor kysten av Sogn og Fjordane.

tysk 11

Noen hundre meter utenfor leia - men med et utall av lys, lykter og merker på alle kanter - og en steinrøys under kjølen.


Mange småbåteiere gruer seg for denne etappen på ferieturen. Noen tør rett og slett ikke ta turen over Stavfjorden, forbi Stabben Fyr og Florø, Kalvåg og videre til Selje.  Sjøkartet er tettpakket med merker og skvalpeskjær og det ser ut som om noen har spyttet snus på kartflaten.

tysk 9
Kjempeinnsats fra KNM Tromsø og RS Platou

I mørket står lykter og fyr som juletrær første juledag, og nattnavigasjon krever konsentrasjon og erfaring.

Langs Vestlandskysten har det skjedd store forbedringer de siste tiår. I område nord for Leieskjæret der tyskeren "Grömitz" står høyt på en steinhaug, har Kystverket modernisert for titalls millioner bare de fem siste år. Store grunner er sprengt bort. Leia er lyssatt med svære gatelys-lignende merkelys.

Men så forlater fartøyene Flora-landet - og går rett i svarte natta forbi Askrova sørover. Og noen går rett på grunn. Det skjer flere ganger hvert år.  Det er en trøst for oss fritidsbåtfolk at "proffene" også gjør navigasjonstabber. Det er svært ofte erfarne skippere som bommer på leia sør og nord for Florø.





Historisk sett er dette blant de farligste båtstrekk i Norge. Det er utgitt bøker om alle forlisene og grunnstøtingene i område.  Og historien gjentar seg. Til tross for avansert GPS, kartmaskiner, radarer som ser både til lands og til vanns, ekkolodd som ser framover og nedover og lys som kan flombelyse en hel stadion.

Havnekapteinen i Florø har sett mangt et grunnstøtt fartøy i sitt område. Da han så "Grömitz? smilte han på sin lune sunnfjordmåte, og sa: Tyskeren burde hatt budeie med når han skulle så langt til fjells med fartøyet sitt.

tysk 3
Burde hatt budeie med så høyt til fjells - sier havnekapteinen i Florø


Nostalgi på utstilling

16.feb.2007 @ 10:24
Min favorittstand på Dra til sjøs messen i Bergen er ikke befengt med plast og syrefast stål.  Min favoritt er det nostalgiske hjørnet. Samlingen av gamle motorer og noen kobberklinkede smykker i tjæret furu.

nostalgi
Langt fra dagens e-tech og miljømotorer. Men duverden hvor godt det gjør å konstatere at slike godbiter er bevart for fremtiden. (foto:Ronald Toppe)

Nostalgi hører hjemme på en moderne båtmesse. Båtfolk liker å mimre om barndomsminner, godlyd fra ensylindrede motorer som med sitt dunk-dunk varslet om fersk fisk til middag og reker til kveldsmat. Vi som er interessert i båt skylder en stor takk til mange samlere og entusiaster.Jeg vil fremheve en av de største. Gunnar Mikkelsen fra Bergen. Hans arbeid har resultert i et kulturhistorisk klenodium. Gunnar Mikkelsens samling av gamle motorer http://www.gmms.no har hentet ut noen godbiter og plassert dem på båtmessen i Bergen. Fartøyvernerne har tatt med en Oselver som lukter godt og bringer barndomsminnene fra Øygarden og Sotra tilbake for fullt. I sin samling har Gunnar Mikkelsen flere hundre motorer som viser den tekniske utviklingen fra siste halvdel av 1800-tallet og frem til vår egen tid. Av disse motorene er rundt 200 restaurerte eksemplarer stilt ut i en gammel sjøbod i Sandviken. Samlingen er en av 17 i Hordaland, men antas å være den største i Norge . Mikkelsens samling av påhengsmotorer er sjelden også i verdenssammenheng og inneholder alt fra Kjapp-motorer produsert på Hjellestad til en helt unik seks sylindret Mercury.

samling
Gunnar Mikkelsens samling er en kulturhistorisk opplevelse ( foto: GMMS)

En aluminiumsutgave av Evinrudes første serie påhengsmotorer fra 1911 er også representert. I alt har han tatt vare på over femti forskjellige merker bare fraVestlandet.Samlingen er vel verdt et besøk, selv om du ikke er mer motorkyndig enn at du vet telefonnummeret til han som kan måle oljen på din egen motor.

Parkeringsproblemene ved Dra til Sjøs i  Bergen har ført noe godt med seg for oss nostalgikere. Folk må parkere langt fra messeområde.  Messen har derfor leid inn den tradisjonsrike "Beffen" til å frakte folk over Puddefjorden. Normalt går denne lille fergen over Vågen i Bergen. Nå er kommer folk i båt-stemning allerede etter at bildøren er slamret igjen og Beffen er entret. Godlyden av Sabben ombord gjør veien kort til  Nostalgi-standen. 

   
Beffen går normalt på Vågen i Bergen, men under messen er den satt inn i parkeringsproblem-trafikk over Puddefjorden

Dra til Sjøs

12.feb.2007 @ 09:18
messe4
Stemningen er god på Red Carpet kvelden før messe-åpning.
 

Denne uken er det klart for båtmesse i Bergen. Dra til Sjøs messen har vokst seg stor. Den skiller seg i form og innhold fra ?Sjøen for alle? på Lillestrøm.

Messen i Bergen er mer uformell og ligner litt på en gigantisk happening for båtfrelste.

Det starter allerede med ?Red Carpet? på onsdagskvelden.


Slitne messe-riggere, arrangører og yre båtkjøpere møtes over en halvliter eller fem sene kvelden før messens første dag. En flott tradisjon som har utløst mangt et båtkjøp de siste årene.


messe2 


Messen i Bergen skiller seg også ut gjennom en mer praktisk profil enn mange andre messer.

Det er færre sol og jåleprodukter og flere praktiske og nyttige ting. Det handler mer om godt tauverk og solide presenninger enn om solfaktor og åpne soldekk.

 

Messen i Bergen har vokst ? og vokst. For to år siden var det flere utstillere enn plass. Det sanne kaos for utstillere og besøkende. I fjor ble det orden i sysakene ? og messen ble bedre organisert og mer oversiktlig.

 Vestlandsprodusentene vet å utnytte messen til lanseringer og PR. I fjor hadde Askeladden kjempeshow med Z 8. Mange presenterer nye modeller. Og noen introduserer tradisjonelle ?østlandsbåter? i det røffere Vestlandsmarkedet. 

messe 5 

Askeladden lanserte Z8 med kjente ansikter og show i fjor.

Båtmessen i Bergen samler kystfolket. Fra Finnmark til Kristiansand. Folk som trenger båter til helårsbruk og som er spesielt på jakt etter praktiske båter.

 Dette er folk som vet å sette pris på en god båtprat og en fest. Det blir nok høy stemning og høy sigarføring på Red Carpet også i år. 

Min heteste drøm

20.des.2006 @ 12:42
 Jeg har en drøm om å få testet en Wally monsterbåt. I årenes løp har jeg vært ombord i hundrevis av fritidsbåter, lukusyachter og megayachter. I Norge, Middelhavet, i arabiske land og i USA. Før jeg dør håper jeg at drømmen går i oppfyllelse. Drømmen om å cruise mellom middelhavsøyer i et romskipslignende tekno-vidunder. I 70 knop. 


wally 2



Jeg har aldri vært om bord i den italienske designbåten Wally. De lager mange modeller. Også seilbåter og små motorbåter. De stor wally-yachtene er nesten absurd i design og konstruksjon. Tydelig inspirert av Star Wars og science fiction.

Her kan du se enda flere bilder av Wally-båtene!

 

Bakgrunnen for min drøm er ønsket om å lære mer om fremtidsdesign og sjøegenskaper for hurtige båter. Wally er ny når det gjelder utseende, materialvalg, fremdriftsløsninger, eksossystemer, styring, undervannskrog og fartsegenskaper. Designerne arbeider fritt og uten fordommer om båt.  De har klart å omvende de mest erkekonservative båtfolk og de er i ferd med å danne skole for moderne båtdesign. De kopieres overalt og de hates og elskes.

 

I disse dager lanseres  Wally-boken. En praktbok med  226 sider med 263  Wally bilder.

Gjett hva jeg ønsker meg til jul !

wally 1


Sjøens mest trofaste

12.des.2006 @ 12:37

storm 1

I storm og stille går forsyningsflåten. Det har regnet og blåst storm og stiv kuling i 50 døgn. Ufattelig at sjøfolkene ombord klarer å laste og losse.

 

Alle har vel hørt historien om læreren i barneskolen i Bergen som underviste om Noas ark.

?Det regnet i 40 dager og 40 netter?, fortalte læreren. ?- Pøh? e det nokke då?, sa tjuagutten bakerst i klassen.

Vi har passert 50 nedbørsdøgn og en nesten like sammenhengende kuling og storm her på øya der jeg bor.

Midt oppe i dette har jeg blitt mektig imponert over offshoreflåten som ufortrødent gjør forsynings og servicejobben uansett vær og bølgehøyde. 

Vi har hatt mange stengte veier, innstilte rutebåter, fly og ferger den senere tid.  Jeg har selv en båt som jeg skulle flyttet noen få hundre meter rundt øya. Den har ligget der siden 1. november og det vil være for risikabelt å prøve seg på Rekstasjorden som går med meterhøye bølger.

 

Men forsyningsflåten går klokketro ut og inn fra basene til installasjonene i Nordsjøen. Store supplyskip siger ut og inn fjorden uansett. Vi ser på nyhetene at alt er stengt og at alt er ekstremt. Men ute i fjorden duver gule arbeidshester dypt i storm-dønningene.

 

Hvordan de klarer å laste og losse begriper jeg rett og slett ikke.  Det er sjømannskap av ypperste sort.  De holder Norge og oljeinntektene i gang mens vi andre sitter værfast foran peisen.

 

Jeg er imponert over den norske sjømann. Uansett hvilke land mannskapet kommer fra.



Fasinerende stormsjø i havet ytterst i Sunnfjord.


Svarte natta

21.nov.2006 @ 08:36

Morgengry

Det lysner - og jeg får peilet holmer og skjær. I svarte natta har jeg gått mot Kvalsteinen  (den mørke øya midt i bilde) og hatt kanten av den røde sektoren som kurs.  En halvtime tidligere kunne jeg ikke se annet enn snødrev på vinduene og av og til fyr og lykter. Vintermørke er en spennende utfordring for oss båtfolk.

 

Mine kunnskaper som båtfører settes på prøve nå til dags. Det er mørkt. Tunge regnbyer og sjødrev fra kuling og storm setter sikten ned. Heldigvis har jeg kartmaskin og radar.

De fleste båtfolk priser GPS og kartmaskin. Om JEG skulle velge en venn å ha med meg på et øde hav – så ville det vært radaren. I hvert fall den jeg har – som i samme bilde gir posisjon og fart.

 

Når jeg myser meg fremover i svarte natta går tankene mine til mine forfedre. I min familie er det fra gammel tid mange sjøfolk. På alle verdenshav og langs hurtigrutens farlige led. Jeg får en veldig respekt for deres kunnskap og sjømannskap. Med tungt ansvar for passasjerer og last førte de før i tiden skipet frem uten noen av de hjelpemidler som vi har tilgjengelig selv i en fritidsbåt. De var før radaren, GPSen og kartmaskinen. Før VHF og distress-knapper på instrumentbordet.  Kompass, klokke og kart og logg var deres hjelpemidler. Kunnskap og erfaring var deres innebygde instrumenter.

 

Jeg har sett mye uvettig småbåtkjøring i nattemørke. Men merkelig nok ikke om vinteren. Eller forresten: Det er kanskje ikke så merkelig. Om vinteren har mange av de uvettige pakket båten under plast og overlatt fjorden til oss minisjøulker.

Bøllene har sikkert dradd til fjells. Det er vel de samme folkene vi finner i alpinbakkene. De som bøller seg nedover uten hensyn til andre.

 

Nattnavigasjon er nifst og utfordrende. Men det gir en god følelse når du har mestret et utfordrende havstykke bare på røde, grønne og kvite blink og sektorer. Da føler du deg direkte nedstammet fra de store oppdagere og sjøfarere.


Storm og fandenskap

27.okt.2006 @ 11:08

stormbilde
Det var meldt død og fordervelse, men ble ganske vakkert.   Et fantastisk lysspill når lavtrykkene feier forbi.

Værmelderne går amok straks det heter oktober eller november. De siste dagene har nyhetene vært preget av alvorstunge meteorologer – både i miniskjært og i for trange instituttdresser som varsler fandenskap og storm i kastene.

 

Men jeg er i ferd med å få svekket tilliten til dem. Stormen kommer jo ikke. I hvert fall ikke en SKIKKELIG storm.

 

For oss som bor på kysten er et kulingvarsel like normalt som at trafikkradioen melder tett trafikk på Drammensveien.. Da værmelderne nå meldte årets første storstorm var forventningene store. De viste arkivbilder fra tideligere katastrofer både til lands og til vanns. Da trodde jeg det var alvor.

Nye fortøyninger ble lagt ut. Flytebryggen påsveiset nye fester og rustne sjakler og kjettinger skiftet. Ingen skulle lure meg. Og dersom det skulle dukke opp en dresskledd forsikringsagent for å sjekke vilkårene i mine poliser – så skulle han jammen få se.

 

Jag la på ekstra spring og fendret tett i tett. Akkurat nå har jeg tre båter i sjøen, En NB 750, en White Shark 210 og en Askeladd robåt med en 10 hester på.

Det er så mye tauverk og så mange fortøyninger at en liten fisketur blir til en hel havneoperasjon.

 

Og her sitter jeg. Og håper på storm og orkan i hvert fall i noen kast. Men det ble jo bare storm på værmeldingen og hos bekymrede nyhetsopplesere med blodhundansikt.

 

Jeg bor 50 meter fra storhavet. Og har fotoapparatet klart.  Tenkte jeg skulle ta noen tøffe bilder av sjørokk og store bølger. For skikkelig å advare leserne på Nettavisen om havets farer og nødvendigheten av å følge båtvettregelen om alltid å fortøye med tanke på storm.

 

Kjære Eli Kari og  hr Gislefoss – ikke meld eller lov mer enn dere kan holde!


Ikke akkurat snekkefølelse

24.sep.2006 @ 13:09
77314-72 

Jeg får av og til mail fra Laura Carboni. Informasjonssjefen til Pershing i Italia. Hun sender bilder og informasjon om nye modeller. Hun har gitt meg adgang til fotoarkivet til Ferretti gruppen som lager flere typer luksusbåter.

 

Etter å ha kikket på innsiden av de råeste mega-yachtene slår det meg hvor stor spennvidde det er i båtlivets gleder. Fra den enkleste sjark med fiskelukt og rust – til de imponerende hvite skinnstoler i deluxe båter til over 100 millioner kroner.

 

Men sjøen er den samme og utsikten også.

 

Visst synes jeg at mega-yachtene er flotte. Men du verden for et apparat for å få seg en tur på sjøen. For meg er det slik at det enkleste er det beste. Min luksus strekker seg til tett båt og en avansert kartplotter.

 

Jeg synes bunkersen tar store nok innhugg i familieøkonomien.

Min misunnelse på hvitt skinn og designmøbler ombord forsvinner fort når jeg tenker på at en bunkring på en 115 fots turbindrevet båt tilsvarer en god årslønn i Norge.


Endelig balanse?

19.sep.2006 @ 11:07

champagne

Det har vært servert mye champagne av båtbransjen de tre - fire siste år.

 Utbudet av bruktbåter er i høst formidabelt. Ikke uventet. Flere års rekordsalg vil automatisk føre til utskiftninger og mislykkede båterfaringer. Panikken er i ferd med å nå eiere uten opplagsplass. Og optimistiske forhandlere brenner inne med for mange varianter av 2006 modellene. 

Dette er egentlig bra for forbrukerne eller båtfolket.  Det har vært for høy temperatur og for mye selges marked det siste året. Dette har gått ut over kvalitet og seriøsitet i mange tilfeller. Båtene slenges ut i markedet og ut til kunden. Med feil og svakheter. Med dårlig oppfølging og med for høye priser.

 

Båtkjøpere bør merke seg hvordan lenge annonserte 2006 modeller nå heter 2007 modell i annonsespaltene. Ikke det at det spiller særlig rolle i forhold til båtens kvalitet. Men rett skal være rett. Også på sjøen.

                      

Ingen vei utenom obligatorisk båtførerprøve

31.jul.2006 @ 13:03

Jeg har vært motstander av obligatorisk båtførerprøve. Like til denne helgen.

 


Det startet fredag. Ulykkesmeldingene strømmet på.  Lørdag og søndag var ikke bedre. Sindige skippere og matroser i Redningsselskapet står frem i media og rister bekymret på hode.
Aldri har det vært så ille på sjøen. Nå må det ble nye regler! 

I hele mitt liv har jeg levd i den tro at naturelskere tar vare på natur, jegere på dyreliv og fiskere på fisk. En slags naiv tiltro til at menneskene verner om det de ser er verdifullt.

 

Slik har jeg også tenkt om båt. Båtfolket respekterer hverandre. Båtfolket er venner. Båtfolket gjør sjøen til et trivelig sted.  Trusselen på sjøen har vært været, havet og tåken. Ikke naboen og naboens barn og venner.

 

Lanterner har vært like naturlig som drivstoff og seilas i mørke noe som ble lært i teori og praksis over år.

 

Ulykke

Jeg kjenner ikke til omstendighetene rundt denne ulykken, og jeg vet at uhell kan skje. Likevel innser jeg at antall ulykker har eksplodert, og fagfolk i Redningsselskapet er soleklar i sine vurderinger. Det er kunnskapsmangel på sjøen.

For meg har sjøen og havet vært frihet og ansvar i en pakke.

Men nå går det på helsa og livet løs.  Kunnskapen om å føre en båt kan ikke lenger overlates til tilfeldighetene eller eget skjønn. I sommer har jeg opplevd de mest ekstreme feilnavigeringer jeg har sett.  Unge og gamle båtførere med flotte nye båter seiler over grunne skjær og mellom staker og merker uten å ane betydningen av merker og staker.  Noen lever åpenbart i den villfarelse at grønt betyr klar bane og at rødt er stopp. Og hva hvit sektor er aner de ikke Kanskje betyr det vent eller pass på??.

Mange overfører bilkjøringens vaner og regler til sjøen.  For eksempel fikk jeg en knyttneve etter meg da jeg ble innhentet i trangt farvann og ikke vek unna (i krabbefeltet..). At jeg nødvendigvis måtte kjøre på grunn for å slippe forbi, at jeg hadde slep og at jeg ble innhentet var uten betydning for 40 foteren som hadde en fører som mente at jeg var en idiot.

Han hadde heldigvis flaks da han passerte 15 meter unna meg på full fart. På feil side av en stake i et område med maks 5 knop.

  slep 

Min verste båtopplevelse i sommer. I 2 knop sleper jeg en flytebrygge - godt merket og minst mulig seilas gjennom trangt farvann. Før jeg kom ut i Frøysøen feide en stor båt  forbi i Rugsundet.  Innhentet meg på de smaleste og passerte  på feil side av en stake. Farten anslår  jeg til å være 15 - 20 knop. I sundet er det maks 5. Etter å ha passert meg fikk jeg en knyttneve som hilsen fra flybridge.  Denne båtføreren trodde tydeligvis at han var på motorveien og at jeg burde flytte meg til  lavhastighetsfilen.

Når folk ikke lenger skjønner sitt eget beste – og indirekte tar andres liv – da må offentligheten gripe inn. Obligatorisk båtførerprøve ser ut til å være helt nødvendig. Et nederlag for meg – men helt sikkert en seier til fornuften og til alles beste 

Amazing Grace

07.jul.2006 @ 18:22
På kaien med Grace

Grace er noe av det vakreste jeg har sett. Det var hyggelig å få besøk - og selvsagt måtte jeg få tatt et bilde av meg selv ved siden av den flotte damen.
(Foto: Borgni Reksten)


Jeg har hatt hyggelig og fint besøk. Henk Koster og MS "GRACE"  kom til kai i Rognaldsvåg.  Henk ringte og sa at han var på vei sørover. Han ville hilse på.  Jeg ble villt begeistret. Det 40 meter lange  minicruice skipet er det vakreste jeg vet. Et smykke av et skip.  Bygget "gammelt " - som en luksusdamper fra  1920 - 30 tallet. Men hypermoderne i teknisk utrustning.
Solen gikk ned bak Ytterøyene fyr da vi satt på akterdekket og tok en kald øl. Det var 25 grader i luften og blikkstille. Mannskapet hadde satt krabbeteiner og var nettopp kommet ombord igjen. Henk drømte om krabbe kokt i lett saltvann og roste norsk natur opp i skyene. Han er nederlandsk, men kan mer om Norge enn de fleste nordmenn.  Han driver "Grace" som cruisebåt for milliardærer. Skreddersydde turer  langs norskekystens mange perler.  - Dere vet ikke hvor vakkert dere har det, sier Henk og skuer  ut over Reksta og Kinn.  Jeg for min del er mer opptatt av skipet. Messing, edelt treverk, detaljer i innredning. Oppfinnsomme praktiske løsninger. Et skip  bygget for maks 10 passasjerer og et mannskap på 8. 
"Grace" ble en attraksjon på den gamle dampskipskaien. Store og små, unge og gamle kom for å se og sende beundrende blikk. Amazing  Grace - sier jeg.

Solen går ned over Reksta - og den vakre damen går til ro for natten innenfor moloen.
(Foto: Borgni Reksten)
Grace ved moloen

Dieselsøl

24.jun.2006 @ 12:03

Dieselsøl er noe dritt. Det er skuffende å registrere at en rekke bunkersplasser ikke tar oss båtfolk på alvor. Dårlige kaier med svak fendring, lekke pumper og grisete kaidekker er vanlig opplevelse langs feriekysten.

Sammenligner vi en moderne bensinstasjon på land og et typisk fyllested for diesel langs norskekysten, er forskjellen slående. Bensinstasjonene har miljøstasjoner for plast og flasker, der er tørkehåndklær og dispensere med håndvask. Der er pumper med god automatisk opprulling av slanger og der er kortautomater på flere fyllingspunkt slik at kunden skal slippe å gå lange veier med kredittkort og kvitteringer flagrende rundt.
77314-14  
Kommer du med en båt som dette er det ikke særlig fristende å bunkre i dieselsøl og rester etter svarte gummidekk

Annerledes er det for båtfolket. Selv nyere tankanlegg mangler mulighet for rengjøring og miljø. Ofte er kaikanten uten fendring for småbåter og det er glatt, sleipt og dieselstank.
Et annet problem er faktisk at det er mange tankanlegg langs kysten som har lagt ned virksomheten på grunn av de avskrekkende oljeprisene og de store utgiftene det innebærer å fylle opp en stor lagertank.  Faktisk må en liten butikkeier i dag ut med ca 150 000 for å fylle en typisk Statoil-tank i skjærgården. Det svir hardt i likviditeten – og flere har lagt ned tankservicen av den årsak.

Men det finnes unntak. Noen marinaer og handelssteder satser på båtfolket. De moderniserer og gjør det trivelig. De vet at en stor cabincruiser må bunkre for 8 – 10 000 kroner noen ganger i ferien. Og vil gjerne ha dem som faste kunder. Og faste kunder får man bare dersom man har service, har lagt forholdene til rette – og har gode dieselpriser.

tank  
Stopp i tide. Mye søl syldes tilbakeslag ved full tank. Denne måleren på tankfyllingen gjør det mulig å slippe overfylling og søl.


Oss miljøsvin

20.jun.2006 @ 13:34
stor båt
Høy misunnelsesfaktor - men ikke nødvendigvis en miljøbombe


Min gamle venn Kurt Oddekalv sier at store båter representerer en ukultur og at eierne av store båter er de største miljøsvinene. Han har kanskje rett i forhold til drivstoffforbruk pr time eller forbrukte kvadratmeter regnskog.
Likevel synes jeg Kurt'en burde nyansere synspunktene sine noe. Verftene som produserer store båter har kommet langt når det gjelder nytenking og forbedringer. Faktisk går de i bresjen for nye tresorter, materialvalg og rene og støysvake  maskiner. Men det er alltid lett å skylde på dem som har råd til det man selv ikke klarer å finansiere.
Jeg er mer bekymret for masseproduksjonen som  pøser på med teakdekk og svære maskiner. I volum blir det mange ganger mer enn noen stakkars 50 og 60 fotere. 


Kurten

Klar melding fra Kurt'en


Kurt Oddekalv og Norges Miljøvernforbund uttaler seg også brutalt om dem som ligger ved bygga og viser seg frem. Selv har han hatt stor evne til å vise seg frem gjennom snart en mannsalder.
Belona sier de ikke er så opptatt av hvilke båter folk har, men av nødvendige avgifter og bevissthet når det gjelder materialer. Dette har båtbransjen forstått for lenge siden.
Kurt Oddekalv eide (eier?) forresten en gammel hurtigbåt.  Utransjert og spilloljepreget - fra et rutebåt-rederi. Sist jeg så den lignet den mer en miljøbombe enn en representasjonsbåt for et Miljøvernforbund.

Har vi blitt late og jålete?

16.jun.2006 @ 10:59
Vakre linjer venter på ny eier 
  Vakre linjer venter på kjærlige hender og ny eier. Båten annonseres på nett.

Jeg har hatt gleden av å pusse opp  8-10 båter i mitt liv. Ikke fullrestaurering, men fiksing av bord og spant, omklinking og utskifting. Det har vært en lærerik og fin hobby.
Før i tiden så jeg muligheter over alt. Gamle båter som for en billig penge kunne bli fikset. Til glede for meg selv, familien eller en hyttenabo.
Men dette er lenge siden.  Familien skal ha cabincruiser og naboen gidder ikke skrape på gammelt treverk. Jeg selv har uferdige prosjekter hengende i naustetaket - og noen med kjølen i været på sjøbua.

Det er mange fine båter som kommer til å avgå ved døden fordi vi har blitt late og for jålete til å ha en gammel snekke som er litt slitt i kanten.
I de siste dagene har jeg sjekket ut båtmarkedet i Norge når det gjelder bruktbåter under 10 000 kroner. I dette arbeidet kom jeg over mange fine trebåter med vakre linjer og solide konstruksjoner. Det er mye potensiell båtglede, sommeropplevelser og hyggestunder som kan erverves for noen tusenlapper.
Noen bør ta ansvar for denne arven.
Etter å ha sett disse fine mulighetene har jeg bestemt meg: Jeg skal ta tak i et av mine egne prosjekter. Fikse den gamle Oselveren som familien har hatt siden 1959. Lat er jeg kanskje. Men ikke jålete. Det vil si: Kanskje jeg kan jåle meg på fjorden i sommer med nyoljet gammel seilbåt med spriseil og noen kalde pils i forstavnen.

Sommerglede

Her er det mulighet for mye båt og sommerglede. Til salgs for noen tusenlapper.

Bensinlukt og minner

13.jun.2006 @ 21:59
Fjordtur


Har hatt noen heftige turer på fjorden den siste uken. Kona har kjøpt seg ny båt . Skjærgårdsjeep for å komme seg raskt til og fra byen. Været har vært så strålende at  det straks ble konkurranse om hvem som skal få benytte den åpne båten. Jeg har aller nådigst fått noen låneturer i  solskinnet  - og minnene om guttedagene hartstrømmet på.  
Den gang kjørte jeg 10 fots With. Og av og til litt større båt. En nabo hadde en gammel Chris-Craft med en kraftig bensinmotor. Den fikk vi låne i bytte mot plenklipping og luking.  Følelsen av vind i håret og salt sjøskvett  sitter i sjelen. Alle har vel kjent tjære-lukt og mimret om bestefars båt  elller lek i gamle sjøbuer.
Jeg har oppdaget at lukten av bensin og sjø kan gi den samme mimre-effekten.

77314-9   

Også besinlukt  og sjøsprøyt kan vekke gode minner



Jævla østlendinger!

29.mai.2006 @ 11:05
forlis
Illustrasjonsfoto: Redningselskapet

Sesongen har startet. Nå er det ukentlige grunnstøtinger i distriktet der jeg bor.

Jeg lurer på hvorfor det er stor overvekt av østlendinger fra Oslofjorden som grunnstøter på vestlandet.

- Kan de ikke lese kart østafjells? Jævla østlendinger, sier naboen. Og nikker mot en flybridgebåt som nøstes på land med kranbil. Vi har ingen statistiske bevis – men dialekten røper båtførere som roper på hjelp. Flertallet har opplagsplass fra Frognerkilen til Drøbak, tror vi.

I Oslofjorden forlanger båtfolket en stake på ethvert skvalpeskjær.  Her på Reksta utenfor Florø, der jeg bor, er det omvendt. Er sjøen blank og umerket kan du være sikker på at livsfaren truer foran baugen.

Hver eneste sommer kommer turistene durende oppover kysten. I 30 knop i rett linje mot de vakre småbyene langs kysten. Og hvert eneste år går feite cabincruisere på holmer og skjær. Lokalavisen har samme overskrift hver gang. ”Skjæret var ikke merket”.

Og hjem drar østlendingene med ristende hoder over skjær på Vestlandet som ingen kunne vite om.

Hadde skvalpeskjærene vært merket der jeg daglig ferdes mellom hjem og kontor – hadde sjøen sett ut som en slalåmbakke. Hadde det vært lykter hadde det sett ut som Karl Johans gate i adventstiden.

Her er regelen. Ingen staker – sjekk kartet. Er der staker – så styr tett oppunder. Da har du en mulighet for å smyge deg over uhumskhetene.

Naboen min er ikke særlig glad i østlendinger, uansett. Kanskje han har hatt triste opplevelser de årene han arbeidet på Tveita. Selv skal jeg begynne å føre statistikk med tanke på en mer saklig reportasje på TV 2 Nettavisen om geografiske variasjoner i båtfører-kunst.

Olav Steimler

Dårlig smak og harry vaner

11.mai.2006 @ 15:14
77314-1
Norske lystbåter er gjennomgående stygt utspjåket, med harry pynt og plastsuvenirer som kunstnerisk utsmykking.

Legg merke til alle lykketroll-lignende kapteinsfigurer i plast som dekorerer plassen ved siden av førerstolen i norske båter! Figurer med stor vom og godt tak i plastrattet. For ikke å snakke om plastkopier av seilskuter og taiwan-knyttede knutebrett med stikk, blokker og taljer forsterket med dråper av epoxy-lim.

Utstyrskatalogene flommer over av miniatyr-kopier av nyttig utstyr fra seilskutenes og solkompassets storhetstid. Verst av alt er kanskje plastblomster. I norske feriebåter er blomster av plast fremdeles vakkert - synest båtfolket.

I år har jeg vært på tre båtmesser. Hørt norske båtfolk diskutere linjer, design, moderne skrogformer og farger. Noen av dem kjenner jeg, noen har jeg vært ombord hos også. Den gode smaken dominerer ikke der heller. Jeg har sett kapteinsfigurene i plast som til forveksling ligner Wenche Myhre som barn. Og harry kitch og stygge duker med trykte knutebilder. Og ubrukelige messingkopier av utstyr fra den tiden da Norge var en stormakt på havet.

Det er på tide å rydde i skottene og innføre kvalitet i lystbåtflatens dekorasjoner. Tenke kvalitet og design. Ekte kunst og ekte varer.

Fri meg fra båtfolkets plastblomster og dårlige smak!

Olav Steimler

hits