olavsteimler

Aldri før har jeg sett så mye plast-søppel langs strendene som nå  de siste dagene. Vinterstormene og havstrømmene har fungert som formidable støvsugere av skrot langs norskekysten.  Det er alltid slik at øyene lengst vest  får mye drivgods og søppel med  havstrømmene og pålandsvind.  Til tross for store ryddeaksjoner etter oljesølet fra "Server" er strendene igjen kraftig forsøplet, Denne gang er det  plastkanner, store garn og taukveiler, melkekasser fra Danmark, ølkasser fra England, Skottland og Shetland, hundrevis av brusflasker og plastposer fra hele  nordsjøbassenget.

En lokal fisker tok det han fant i nærheten. Det ble en dekkslast med plastskrot.
Lokalavisen Firdaposten tok opp problemet med alt søppelet etter vinterstormene.

Det er lokale  helter som rydder opp. Uten betaling - og med begge beina plantet i respekt for orden og ren natur. Tonnevis med søppel må samles inn i ukene fremover.

Vi kystfolk er sliten etter en knallhard vinter, etter oljesøl fra skipsforlis og fra stormer som perler på en snor.

Nå må vi i gang med ryddeaksjoner slik at kyst Norge og øyene våre blir presentable for de mange titusener som snart skal nye badeliv og blanke svaberg.

Nordsjøen er tøff. Fikk bilder fra en kamerat som er på Statfjord B i dag.  Vindstyrke over 60 knop og bølgehyde på ca 18 m +/- 

Oljesøl-alarmen har gått også i vårt område.  Server katastrofen har nådd mitt Paradis. I dag prøvde jeg å ta bilder av de sorte klumpene og flakene, men måtte gi opp i snøstormen Det var null sikt og livsfarlig glatt.

Null sikt i snøstorm,  oljesleipe svaberg og mørkt midt på dagen. Jeg måtte gi opp å ta bilder av oljesølet som har nådd forbi Florø iSogn og Fjordane.

Med gru ser jeg fremover mot en tidlig båtsesong her på Vestandskysten. Oljesølet har nådd oss her utenfor Florø. "Likvikja"som er et dykke og fritidsparadis her på eiendommen vår, ligger de seige oljeklumpene. Registerte svarte fugler i fjæra her i dag, og oljevernmyndighetene prøver å hente opp det verste rundt kaier og oppdrettsanlegg.

Men det forferdelige været fortsetter, og oljeoppsamlingen har mest moralsk karakter.

Stress
Vi båtfolk begynner å merke slitasjen etter 82 døgn sammenhengende regn, kuling hver dag og 6-7 storstormer og et par orkaner. Båter og fortøyninger må sjekkes natt og dag. Jeg har brukt mer tau og skiftet flere fortøyninger i år enn i løpet av de fem siste årene.

Hver natt når stormen river i tak og trær har jeg en vond følelse av at kjettinger og brygger sliter seg.  Jeg bruker 5-6 fortøyninger som tåler hver for seg henimot t tonn. Jeg bruker en kjetting på bryggene som tåler 10 tonn og bøyen ute i sjøen er en oppdrettsbøye som har en oppdrift og en styrke som langt overgår hva byten veier eller kan tåle. Likevel er jeg urolig. Voldsomme vindkast gjør at fendre klippes i to og tau files i stykker på noen timer.  Dessverre har jeg også opplevd av 25 foteren min har fått noen stygge hakk i gelcoaten og at den må gjennomgå en større vår-fiks. Årsaken er flytende vrakgods som blåser inn i vågen og treffer båten. Oljefat, Kai-rester, spikerplank.

Bare Svartoksen – den alltid svarte store steinen og seilmerket her på eiendommen – vil fortsatt bære sitt navn med rette også dette året.

Et voldsomt orkankast rev bort en garasje, tok taket av låven og knuste trær til pinneved. Da taket traff høyspentledningen ble det fyrverkeri  og et eventyrlig gnistregn.
(Foto: Firdaposten)

Unnskyld Eli Kari. Sannelig er værmelding en vanskelig kunst. Skal slutte å mobbe dere på Storm.  

Konsekvensen av uvær er formidabel.  Da orkankastene feide over øya her gikk bygninger og trær over til pinneved i løpet av sekunder. Hus som har stått i århundrer ble knust og trær ble bokstavelig talt trukket opp med rota.

Men båtene ligger fint og har overlevd. Og kaiene står. Takk og pris. En sauefjøs kan jeg klare meg uten. Men skikkelig båtplass er livsviktig.

Takstmannen har vært her. Han ble fortalt historien om min mobbing av værmelding og værdamer.  Slikt skal man ikke tulle med, sa han. Han lever av å sette tall og verdier på stormskader.

Svigermor er 81 år og har bodd hele sitt liv her vest i havet. Hun har vært ute mang en uværsdag. Men tirsdagskvelden måtte hun filosofere over elendigheten med en liten konjakk. Det er nok det verste jeg har sett. I 1933 blåste våningshuset av grunnmuren. Det var ikke helt bra det heller. Og siloen gikk i en orkan etter den berømte nyttårsstormen. En gang blåste båten opp i skogen.

Da jeg var liten gutt sa alltid min far og bestefar ” ti stille unger – det er værmeldingen på radio”.  Værmeldingen krevde oppmerksomhet og respekt.

Unnskyld igjen – Eli Kari. I kveld skal jeg kle meg i dress og sette meg foran værsendingen. Både på 18.30 sendingen og på 21.sedningen.  Og det kan være at jeg tar meg en ”pikkande liten en” som det heter her vest. Litt av forsikringspengene kan jeg like godt bruke med en gang.

Vi rovfisker selv - akkurat nå etter en utryddingstruet hummer. Men det er tyske sportsfiskere vi skal hate.

I en uke har vi hatt tyske fiske-gjester på øya der vi bor. Jeg er imponert. Og irritert. Imponert over tyskernes kunnskap og iver. Imponert over hvordan de ordner med fisken og lager mat for vinteren. Og ganske irritert over nordmenns holdninger til våre tyske hobbyfiskere.

Samtidig som tyskerne kom på besøk, åpnet hummersesongen her vest. Tyskerne får kjeft fordi de fyller en husholdningsfryser med småmakrell og sei. Samtidig setter hummerfiskerne 3-400 teiner langs land. Tett i tett.

Hele landstripen er fylt med teiner som er festet sammen i lenker på 5-600 meter. Om der finnes en stakkars hummer på bunnen – har den ingen sjanse til å unnslippe. De store fiskebåtene dundrer forbi. På vei innover er de søkklastet med titusener av tonn med fisk. På vei utover griser de til fjord og strender når de spyler tanker for fiskefett. Der er rovfiske, fiskejuks, kvotejuks og fanteri. Men der er tyskerne vi skal hate. De tar fisken vår, hevdes det.

Norge har sørget for at de flinkeste sportsfiskerne blant oss skal få sterke begrensninger på hva de kan ta med hjem over grensen. Min påstand er at vi diskriminerer og at gammel anti-tysk propaganda fremdeles lever i dette landet.  Jeg skammer meg på nasjonens vegne.

Denne Yachten er laget for å frakte turister over og under vann. Enten på dekk i dykkerutstyr eller i en trykktett kabin.

For noen år siden lekte utviklerne med ideer om utrangerte russiske ubåter i turist-trafikk. Ideene blomstret, men de var vanskelig å realisere på grunn av krav til sikkerhet.

Moderne oljeteknologi har gjort undervannsoperasjoner til noe mer dagligdags, og militære minifarkoster har blitt utviklet. Disse danner grunnlaget for kommersielle undervannsfartøyer beregnet på turister.

Jeg er overbevist om at det ikke går mange år før det finnes en undervanns-charterbåt på sørlandskysten eller vestlandskysten. Konseptet med en moderne yacht som går 25 knop på overflaten og fire under vann vil være egnet. Noe som turist Norge kunne hatt som en attraksjon. Alle som har drevet med dykking i norske farvann vet at det skjuler seg en eventyrlig verden noen få meter under våre eventyrlige fjord-flater.


Passasjerubåt i delfin-klassen.

Full fart mot en kystperle. Bulandet, Værlandet og Alden.



I 80 år har svigermor sett over Rekstafjorden mot Alden, Værlandet og Bulandet. Også kalt Norges Venezia på grunn av sine 365 øyer og mange broer.
Men hun hadde aldri vært der.

Dette måtte vi gjøre noe med.

Og dermed bar det av gårde i 25 knop overblikkstille hav. Først forbi Alden. Tett oppunder. Deretter til havnen på Værlandet. Og til slutt  galleri besøk og middag på kaien i Bulandet.


FOR EN OPPLEVELSE!  Dette må være noe av det vakreste som finnes langs norskekysten.
Det var ikke bare svigermor som var imponert. Vi ble alle betatt av dette øy-rike.   En idyll lengst vest. Shetland er neste.

Samtidig merket  godt at dette var godt kjent for mange båtfolk. Det var tett langs bryggen, og så vidt vi fikk fortøyd. De mange hundre  øyene og tusenvis av skvalpeskjær gjør det nødvendig med god konsentrasjon, sakte fart og oppdaterte kart.

Våtdrakt på salg

I år har vi kjøpt våtdrakter på billigsalg. Riktignok er det 18 - 19 grader i sjøen, men guttene  som befinner seg på krabbejakt i fjæra ble likevel noe blåfrosne etter 6-7 timer i sjøen. Dette kan anbefales.



Under 300 kroner for en flott vannski-drakt.  Fin å ha i båten også når vi skal utpå i litt tåkevind.
Erstatter riktignok ikke redningsvesten, men kan anbefales.

Helvetesuken snart over

Alle småbrukere som er avhengig av tørrhøy til sauene har sine helvetesuker om sommeren. Tørking av høy på bar mark på Vestlandet er en slitsom risikosport.  BLir det  regn?. Er høyet tørt nok?
Klarer vi å få nok høy  i hus før høsten kommer. Myggen svirrer og kleggen biter.



Gid og gid hvor slitsomt dette tørrhøyet er.... kanskje vi kan få servert et glass campari på svansen?

I år fikk vi hjelp. Karin fra "Østlandet" raket tørrhøy for første gang i sitt liv.  Ikledd lånte støvler, florlett sommerkjole og design solbriller fikk hun sin debut i høyet. Hun er vel vant med hardt arbeid -- men dette var annerledes. Godt sliten etter timer i slottonna kunne hun nyte en campari på terassen. Fiskerbonden på vestlandet har det hardt -- men godt.  Gjett om Karin sov godt om natta.



Det er sommer i Norge. Høyonna er nesten ferdig .Svigermor har vært over fjorden og sett Bulandet.
Kan vi ha det bedre?





Svoger Arne - "godt i farta" - ca 42 knop.