olavsteimler

Nordsjøen er tøff. Fikk bilder fra en kamerat som er på Statfjord B i dag.  Vindstyrke over 60 knop og bølgehyde på ca 18 m +/- 

 

Kjell Atle er fra øyane utenfor Florø - jobber i Nordsjøen - og har vært ute en vinterdag før. Det skal mye til at han lar seg imponere over været. Han kommer seg neppe i land slik det ser ut i dag, selv om turnusen er over. 



Værforholdene denne vinteren har slitt hardt på båtene., med et stort oljesøl fra Server på toppen av det hele. Har allerede bestilt slipping og hjelp til alle gelcoat skadene som kommer som en følge av hard landing i kulingkast langs kaier og flytebrygger. Det hjelper ikke å være dyktig eller forsiktig. Vindkulene slenger båten mot kaien og fendrene fyker på langs av skutesidene.  Var ute i stiv kuling med NB en min ”Håkjerring” da tyskeren "Grömitz” gikk på grunn i leia her forleden. Det var røfft. Snøen drev og frøs fast viskere og tauverk Til tross for surringer gikk skuffer og innhold i skap og skott i dørken og ble slengt rundt. Da jeg kom til land måtte jeg foreta en ryddesjau. Jeg teller dagene til vår og vårsol og blanke dager på sjøen. Der kaffekoppen kan stå i ro og det går an å fiske fra dekk uten å bruke alle kreftene på å holde seg fast.  

Sjefen på minesveiperen "Grömitz? har min fulle sympati. Fartøyet hans står på Leieskjæret ved Askrova sør for Florø. Han er en av de mange hundre - ja kanskje mange tusen - som opp gjennom historien har gått på et skjær utenfor kysten av Sogn og Fjordane.

Noen hundre meter utenfor leia - men med et utall av lys, lykter og merker på alle kanter - og en steinrøys under kjølen.

Mange småbåteiere gruer seg for denne etappen på ferieturen. Noen tør rett og slett ikke ta turen over Stavfjorden, forbi Stabben Fyr og Florø, Kalvåg og videre til Selje.  Sjøkartet er tettpakket med merker og skvalpeskjær og det ser ut som om noen har spyttet snus på kartflaten.


Kjempeinnsats fra KNM Tromsø og RS Platou

I mørket står lykter og fyr som juletrær første juledag, og nattnavigasjon krever konsentrasjon og erfaring.

Langs Vestlandskysten har det skjedd store forbedringer de siste tiår. I område nord for Leieskjæret der tyskeren "Grömitz" står høyt på en steinhaug, har Kystverket modernisert for titalls millioner bare de fem siste år. Store grunner er sprengt bort. Leia er lyssatt med svære gatelys-lignende merkelys.

Men så forlater fartøyene Flora-landet - og går rett i svarte natta forbi Askrova sørover. Og noen går rett på grunn. Det skjer flere ganger hvert år.  Det er en trøst for oss fritidsbåtfolk at "proffene" også gjør navigasjonstabber. Det er svært ofte erfarne skippere som bommer på leia sør og nord for Florø.





Historisk sett er dette blant de farligste båtstrekk i Norge. Det er utgitt bøker om alle forlisene og grunnstøtingene i område.  Og historien gjentar seg. Til tross for avansert GPS, kartmaskiner, radarer som ser både til lands og til vanns, ekkolodd som ser framover og nedover og lys som kan flombelyse en hel stadion.

Havnekapteinen i Florø har sett mangt et grunnstøtt fartøy i sitt område. Da han så "Grömitz? smilte han på sin lune sunnfjordmåte, og sa: Tyskeren burde hatt budeie med når han skulle så langt til fjells med fartøyet sitt.


Burde hatt budeie med så høyt til fjells - sier havnekapteinen i Florø

Min favorittstand på Dra til sjøs messen i Bergen er ikke befengt med plast og syrefast stål.  Min favoritt er det nostalgiske hjørnet. Samlingen av gamle motorer og noen kobberklinkede smykker i tjæret furu.


Langt fra dagens e-tech og miljømotorer. Men duverden hvor godt det gjør å konstatere at slike godbiter er bevart for fremtiden. (foto:Ronald Toppe)

Nostalgi hører hjemme på en moderne båtmesse. Båtfolk liker å mimre om barndomsminner, godlyd fra ensylindrede motorer som med sitt dunk-dunk varslet om fersk fisk til middag og reker til kveldsmat. Vi som er interessert i båt skylder en stor takk til mange samlere og entusiaster.Jeg vil fremheve en av de største. Gunnar Mikkelsen fra Bergen. Hans arbeid har resultert i et kulturhistorisk klenodium. Gunnar Mikkelsens samling av gamle motorer http://www.gmms.no har hentet ut noen godbiter og plassert dem på båtmessen i Bergen. Fartøyvernerne har tatt med en Oselver som lukter godt og bringer barndomsminnene fra Øygarden og Sotra tilbake for fullt. I sin samling har Gunnar Mikkelsen flere hundre motorer som viser den tekniske utviklingen fra siste halvdel av 1800-tallet og frem til vår egen tid. Av disse motorene er rundt 200 restaurerte eksemplarer stilt ut i en gammel sjøbod i Sandviken. Samlingen er en av 17 i Hordaland, men antas å være den største i Norge . Mikkelsens samling av påhengsmotorer er sjelden også i verdenssammenheng og inneholder alt fra Kjapp-motorer produsert på Hjellestad til en helt unik seks sylindret Mercury.


Gunnar Mikkelsens samling er en kulturhistorisk opplevelse ( foto: GMMS)

En aluminiumsutgave av Evinrudes første serie påhengsmotorer fra 1911 er også representert. I alt har han tatt vare på over femti forskjellige merker bare fraVestlandet.Samlingen er vel verdt et besøk, selv om du ikke er mer motorkyndig enn at du vet telefonnummeret til han som kan måle oljen på din egen motor.

Parkeringsproblemene ved Dra til Sjøs i  Bergen har ført noe godt med seg for oss nostalgikere. Folk må parkere langt fra messeområde.  Messen har derfor leid inn den tradisjonsrike "Beffen" til å frakte folk over Puddefjorden. Normalt går denne lille fergen over Vågen i Bergen. Nå er kommer folk i båt-stemning allerede etter at bildøren er slamret igjen og Beffen er entret. Godlyden av Sabben ombord gjør veien kort til  Nostalgi-standen. 

   
Beffen går normalt på Vågen i Bergen, men under messen er den satt inn i parkeringsproblem-trafikk over Puddefjorden

Stemningen er god på Red Carpet kvelden før messe-åpning.
 

Denne uken er det klart for båtmesse i Bergen. Dra til Sjøs messen har vokst seg stor. Den skiller seg i form og innhold fra ?Sjøen for alle? på Lillestrøm.

Messen i Bergen er mer uformell og ligner litt på en gigantisk happening for båtfrelste.

Det starter allerede med ?Red Carpet? på onsdagskvelden.

Slitne messe-riggere, arrangører og yre båtkjøpere møtes over en halvliter eller fem sene kvelden før messens første dag. En flott tradisjon som har utløst mangt et båtkjøp de siste årene.

 

Messen i Bergen skiller seg også ut gjennom en mer praktisk profil enn mange andre messer.

Det er færre sol og jåleprodukter og flere praktiske og nyttige ting. Det handler mer om godt tauverk og solide presenninger enn om solfaktor og åpne soldekk.

 

Messen i Bergen har vokst ? og vokst. For to år siden var det flere utstillere enn plass. Det sanne kaos for utstillere og besøkende. I fjor ble det orden i sysakene ? og messen ble bedre organisert og mer oversiktlig.

 Vestlandsprodusentene vet å utnytte messen til lanseringer og PR. I fjor hadde Askeladden kjempeshow med Z 8. Mange presenterer nye modeller. Og noen introduserer tradisjonelle ?østlandsbåter? i det røffere Vestlandsmarkedet. 

 

Askeladden lanserte Z8 med kjente ansikter og show i fjor.

Båtmessen i Bergen samler kystfolket. Fra Finnmark til Kristiansand. Folk som trenger båter til helårsbruk og som er spesielt på jakt etter praktiske båter.

 Dette er folk som vet å sette pris på en god båtprat og en fest. Det blir nok høy stemning og høy sigarføring på Red Carpet også i år.